Midjan (hebraisk: מִדְיָן, madyan; arabisk: مدين, eller Madiam, gresk: Μαδιάμ) er både et personnavn, og en stamme med tilknyttet landområde - oppkalt etter ham.
Abraham tok seg en kone til; hun het Ketura. Hun fødte ham Simran, Joksjan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah. (1 Mos 25,1f)
Disse sønner ble stamfedre til seks arabiske stammer, og folket Midjan eller midjanittene var det folk som betraktet Midjan som stamfader.
Midjan og Ismael ble av Abraham beriket med gaver og sendt mot øst for ikke å komme i konflikt med Isak, som var sønn av Abrahams første kone Sara og derfor førstearving[1].
Midjan nevnes i en rekke sammenhenger i Bibelen, og noe færre ganger (10) i Koranen.
Midjan er også det landområde hvor Moses befant seg da Gud, Jahve, viste seg for ham i form av en brennende tornebusk (2 Mos 3,2).
Moses giftet seg også med Sippora, datter av den midjanittiske prest Jetro og de var forbundsfeller med israelittene under disses flukt fra Egypt.
Landområdet Midjan ligger øst for Akababukten og arkeologiske utgravninger har bekreftet et samfunn med bofast befolkning der omkring 1000 f.Kr..
