Nitrogenmonoksid

Nitrogenmonoksid NO er et nitrogenoksid NO_x. Et molekyl ${\displaystyle {\ce {NO}}}$ er satt sammen av ett nitrogenatom og ett oksygenatom som danner en kovalent binding (elektronparbinding) mellom atomene, på grunn av lav forskjell i elektronegativitet mellom atomene.

Det finnes en rekke nitrogenoksider i atmosfæren. De to viktigste, nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO₂) blir til sammen omtalt med fellesbetegnelsen NO_x. NO dannes både ved frigjøring fra naturlige kilder og ved forbrenning av fossilt materiale. Det skjer også en viss egendannelse i kroppen. Sammen med NO dannes det mindre mengder NO₂ direkte ved forbrenningsprosesser (10 %). På bakgrunnsstasjoner utgjør derfor NO ofte mindre enn 50 % av NO_x. Ettersom NO₂-forurensning i uteluft hovedsakelig er knyttet til biltrafikk vil nivåene i store byer og tettsteder variere med trafikktettheten. Videre er konsentrasjonene avhengig av meteorologiske forhold. Spesielt høye nivåer er observert på kalde dager med lite vind. I noen områder i Oslo har konsentrasjonen oversteget 300 μg/m³ i timesmiddel, mens halvårsmiddelet ligger under 50 μg/m3. I tunneler kan konsentrasjonen av både NO₂ og NO bli svært høy. Konsentrasjoner over 5 mg/m3 NO₂ er blitt målt.

Det skjer en egendannelse av NO i mange celler i kroppen via spesielle enzymer (NO-syntaser). NO er til nå vist å ha flere ulike funksjoner i kroppen. Det fungerer som signalsubstans i nervesystemet, som blodkarutvidende stoff, som celledrepende stoff og som deltaker i immunforsvaret. Lave konsentrasjoner NO (dannet av ustimulerte enzymer) er viktige i nerve- og blodkarveggceller, mens høyere konsentrasjoner NO dannet ved stimulering av NO-syntase er viktig for å drepe bakterier og andre uønskede organismer, og muligens også ved veksthemming av kreftceller. Det er foreløpig uklart om innåndet NO påvirker funksjonen til egendannet NO.

Det finnes få toksikologiske studier av innåndet NO sammenlignet med NO₂. Årsaken er dels at NO₂ regnes å være av størst helsemessig interesse, dessuten at det er problematisk å finne situasjoner med ren NO i luft uten at NO₂ er til stede.

I befolkningsundersøkelser av nitrogenoksider har helseeffektene i de fleste tilfeller vært knyttet til NO₂-nivåene, selv om det også har vært en NO-eksponering.

Blodkarutvidelse ser ut til å være den mest følsomme effekten av NO. Hos mennesker synes 12 270 μg/m³ (10 ppm) i innåndingsluften å være den laveste konsentrasjon som gir blodkarutvidende effekt.^[1] Det er ikke klart om en slik effekt av innåndet NO i lungene er en skadelig eller en gunstig effekt. Denne effekten av innåndet NO (2-20 ppm) er utnyttet ved behandling av enkelte lungesykdommer uten at bivirkninger er observert^[2],.^[3] En studie har imidlertid vist sammentrekninger av luftrørene ved 20 ppm NO og høyere^[4], og dette er en uønsket effekt. Spesielt hos individer med nedsatt lungefunksjon (astmatikere, eldre) bedømmes akutt eksponering for nivåer over 20 ppm å kunne utløse alvorlige pusteproblemer.

Forsøksdyrstudier viser svært store artsforskjeller i akutt følsomhet for effekter av NO. Environmental Protection Agency (USA) beskriver at NO er omtrent 30 ganger mindre skadelig enn NO₂ ved akutt eksponering.^[5] Ved langtidseksponering finnes også artsforkjeller i følsomhet.

For NO er det ikke fastsatt noe luftkvalitetskriterie/grenseverdi verken fra SFT eller WHO. Dette skyldes dels manglende data (spesielt epidemiologiske), dels at NO regnes for å være betydelig mindre skadelig enn NO₂. Ved bruk av luftkvalitetskriteriet/grenseverdier for NO₂ regner en samtidig å beskytte mot NO. I enkelte tilfeller, som i lange tunneler, er imidlertid forholdet NO/NO₂ svært høyt, noe som nødvendiggjør en evaluering av mulige toksiske effekter av NO. De data som finnes tilsier at personer ikke bør utsettes for høyere konsentrasjoner enn 20 ppm NO ved akutt eksponering (15 min). Spesielt hos individer med nedsatt lungefunksjon (astmatikere, eldre) bedømmes nivåer over 20 ppm å kunne utløse alvorlige pusteproblemer.

Ikke fastsatt for NO.

• Nitrogendioksid