Han ble født på gården Søndre Geving i Lånke (daværende skriveform: Lunke) i Stjørdalen prestegjeld. Foreldrene var Ole Olsen Slungård og Berit Hemmigsdatter Bye. Etter at faren døde i 1775, giftet moren seg på nytt med Nils Hjelseng, som drev gården videre. Ole Lånke fikk skjøte på gården av stefaren i 1793 og solgte den til sin svoger i 1799.[2] Han giftet seg i 1799 med Marit Bersvendsdatter, enke på gården Stor-Lånke. Ole Lånkes stedatter Anne ble gift med eidsvollsmann og stortingsmann Petter Johnsen Ertzgaard. Ole og Marit Lånke fikk to sønner; den ene vokste opp, men døde tidlig og etterlot seg hustru og små barn. Ole Lånke bygslet Stor-Lånke frem til han fikk skjøte på gården i 1838. Ved siden av gårdsdriften var han snekker og glassmester.[3]
Lånke påtok seg en rekke tillitsverv i Stjørdalsbygdene. Han var innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 1821–1823, og satt i fem stortingskomiteer. Han hadde imidlertid forfall til Stortinget i 1822 på grunn av sykdom, og sorenskriver Peder Klykken møtte som suppleant (varamann).[3][4]