Oscar Adolf Wisting (født 6. juni1871 i Larvik, død 5. desember1936 i Oslo) var en offiser i Marinen, oppdagelsesreisende og polarforsker. Han var sammen med Roald Amundsen den første som var på Sydpolen. Han ble også, sammen med Roald Amundsen, den første som hadde vært både på Sydpolen og Nordpolen da de med luftskipet «Norge» passerte Nordpolen i 1926.
Polarferder
Wisting deltok på Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen fra 1910 til 1912. Han var med i kjernegruppen, «Sydpolpartiet», som nådde målet 14. desember1911.[2]
Han var mønstret som førstestyrmann på «Maud» gjennom Nordøstpassasjen1918 til 1922. I tillegg hadde han ansvar for stuing av forsyninger og var kokk, bibliotekar, lege og proviantforvalter ombord på «Maud».
Amundsen gav Wisting denne attesten: «Jo verre det så ut, jo bedre likte han sig. Og gikk det på livet løs, var han først i sitt ess».
Amundsen gikk konkurs i 1925 og Wisting fikk ansvaret for å avvikle forretningene i Seattle, Washington, USA. Amundsen tok kontakt igjen og ba Wisting bli med på et nytt forsøk på å erobre Nordpolen luftveien. Wisting var derfor også med på den første overflyvning av Nordpolen ombord på luftskipet «Norge» i 1926. Roald Amundsen og Oscar Wisting var dermed de to første som var på begge polene.
Da Amundsen forsvant med «Latham» i 1928 var Wisting i Advent Bay. Han deltok i letingen gjennom fem resultatløse uker, før letingen ble innstilt.
Wisting deltok svært aktivt i forberedelsen til åpningen av Frammuseet på Bygdø i Oslo. Han var blitt 65 år, men klatret i riggen, pusset og stelte hver eneste dag. Han pleide å overnatte i sin gamle lugar da han jobbet ombord. Om morgenen 5. desember 1936, noen få dager før 25-årsjubileet for Sydpolferden, ble han funnet død i køya si ombord. Hjertet hadde sviktet.
Wisting var gift med Elise Marie Wisting fra Nøtterøy. De hadde fire sønner. Wisting ble begravet i Horten på statens bekostning den 12. desember 1936. Det er reist statuer av Wisting både i Larvik (se bilde) og i Horten. Statuen foran Kulturhuset 37 i Horten ble avduket på Wistings fødselsdag den 6. juni 1938.[3]
