Russel kunne feire sine første verdenscuptriumfer med to seire i sesongen 1967/68, den første i slalåm i Kirkerudbakken i Bærum 25. februar 1968. Etter at Jean-Claude Killy la opp etter OL 1968 fremstod han som franskmennenens nye idol i slalåmbakken. I løpet av 3 år vant han 13 verdenscupseire, like mange ganger stod han på et lavere trinn på seierspallen. Sesongen 1969/70 var han like ved å gå helt til topps i den sammenlagte verdenscupen, men ble til slutt slått med tre poeng av østerrikeren Karl Schranz.
Han lyktes aldri hundre prosent i de internasjonale mesterskapene, men han fikk to sølvmedaljer i VM 1970 (slalåm og kombinasjonen). Tre uker før OL 1972 i Sapporo falt han stygt i verdenscuprennene i Berchtesgaden og brakk leggen.
Han kom tilbake i den franske landslagstroppen, men ble snart satt ut av laget til fordel for yngre krefter.
