Pavle av Jugoslavia

Pavle Prinsregent av Jugoslavia
Pavle av Jugoslavia
Født		27. apr. 1893[1][2][3] St. Petersburg, Russland
Død		14. sep. 1976[4][1][5][6] (83 år) Paris, Frankrike
Beskjeftigelse		Politiker, monark
Utdannet ved		Christ Church
Ektefelle		Olga av Hellas og Danmark
Far		Arsen av Serbia
Mor		Aurora Pavlovna Demidova
Barn		Nikola av Jugoslavia Aleksandar av Jugoslavia Jelisaveta av Jugoslavia
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Kongeriket Serbia (1904–) Kongeriket av serbere, kroater og slovenere Kongeriket Jugoslavia
Gravlagt		Oplenac
Utmerkelser		11 oppføringer Den hvite ørns orden Det kongelige Victoriakjedet (1934) Ordenen av Karađorđe-stjernen Den hvite ørns orden Knight of the Order of the Most Holy Annunciation Hosebåndsordenen Den hvite løves orden Sankt Sylvester-ordenen Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Den britiske Johanniterorden Storkorsridder av Italias kroneorden
Prinsregent av Jugoslavia
9. oktober 1934–27. mars 1941
Våpenskjold
Pavle av Jugoslavia på Commons

Pavle Karađorđević (serbisk: Павле Карађорђевић; født 27. april 1893 i St. Petersburg i Russland, død 14. september 1976 i Paris i Frankrike) også kjent som prins Paul av Jugoslavia, var fra 9. oktober 1934 prinsregent for den unge konge Petar II av Jugoslavia, eldste sønn av hans fetter, Aleksandar, under dennes mindreårighet.^[7]'

Han er mest kjent for å ha undertegnet Tremaktspakten under press fra nazistene, for så å bli kastet ut av landet ved hjemkomsten 27. mars 1941,^[8] etter et militærkupp gjennomført av den tyskfiendtlige general Dušan Simović. Makten ble deretter overtatt av kong Petar II selv.^[9]

Prins Paul var eneste sønn av prins Arsen av Jugoslavia og prinsesse Aurora Demidov. Gjennom sin mormor Aurora Stiernvall hadde han slektninger i Norden.^{[trenger referanse]} Han studerte ved Universitetet i Oxford.

Han giftet seg i 1923 med prinsesse Olga av Hellas og Danmark, og den blivende Georg VI av Storbritannia var forlover ved bryllupet i Beograd. Han giftet dermed inn seg i de nordeuropeiske kongehusene.

Hans nevø kong Alexander I av Jugoslavia ble myrdet i Marseille i 1934, og den 9. oktober ble han formynderregent i landet, idet Peter II av Jugoslavia bare var elleve år.

Ved at Pavle var regent i sin umyndige nevøs sønns sted ble han den nest siste regenten av Jugoslavia, og den siste som regjerte lenge nok til å ha hatt noen reell betydning^{[trenger referanse]}. Etterfølgeren regjerte i kun tre uker før han gikk i landflyktighet.

Den 25. mars 1941 gikk han med på å underskrive tremaktspakten med aksemaktene i Wien. Dette foranlediget veldige demonstrasjoner i Beograd, og som følge av det gjorde Peter II et statskupp den 27. mars 1941, med støtte av noen probritiske offiserer og middelklassepolitikere. General Dušan Simović ble statsminister, og Jugoslavia trakk seg ut av aksemaktene.

Selv om Peter IIs regjering var motstander av Tyskland, var den redd for at Hitler skulle angripe dem, og at britene ikke skulle være i stand til å kunne forsvare dem. For landets sikkerhet gikk de med i pakten. Tyskland invaderte dem likevel, og kongefamilien gikk i landflyktighet, også prins Pavle.

Under resten av krigen holdt britene prins Pavle og hans familie i husarrest i Sør-Afrika.

Prins Pavle døde i Paris 14. september 1976 uten noensinne å ha vendt tilbake til Jugoslavia.

Prins Pavle ble far til prinsesse Jelisaveta (Elisabeth) av Jugoslavia, prins Alexander av Jugoslavia og prins Nicola av Jugoslavia, samt morfar til den amerikanske skuespillerinnen Catherine Oxenberg.

I 1990 publiserte prinsesse Jelisaveta, hans datter, en biografi over sin far som inneholdt materiale hun hadde funnet i det britiske utenriksdepartementets arkiv. Boken ble utgitt på serbisk. Det var en revidert utgave av en biografi som Neil Balfour gav ut i 1980 i London.

• Centre d'Études des Dynasties Royales Européenes
• Irina Subotić: Prince Paul Karađorđević – Art Collector. I: The Prince Paul Museum. Beograd 2011. ISBN 978-86-7269-117-7

• (en) Prince Paul of Yugoslavia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons