Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

Piano (film)

Piano
orig. The Piano
Generell informasjon
GenreDramafilm,[1] melodrama
Utgivelsesår1993
NasjonalitetFrankrike, Australia, New Zealand, Storbritannia
Lengde121 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiJane Campion[2][1][3][4][5][6][7][8] Rediger dette på Wikidata
ManusJane Campion Rediger dette på Wikidata
TemaKjønnsrelasjoner,[9] lidenskap,[9] selvuttrykk,[10] objektifisering,[9] lengsel,[9] begjær,[9] selektiv mutisme,[10] partnermisbruk, musikkestetikk, samtykke, ugjengjeldt kjærlighet,[9] menneskelig seksualitet,[10] seksuell undertrykkelse,[10] dødsdrift,[10] kolonialisme,[10] ekteskap[9]
Basert på
ingen Rediger dette på Wikidata
Produsent(er)Jan Chapman
MusikkMichael Nyman Rediger dette på Wikidata
FotoStuart Dryburgh[11] Rediger dette på Wikidata
KlippVeronika Jenet Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeHarvey Keitel,[12] Anna Paquin,[12] Sam Neill,[12] Holly Hunter,[12] Tungia Baker, Bruce Allpress, Genevieve Lemon, Cliff Curtis, Pete Smith, Ian Mune, Kerry Walker Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger
FilmselskapJan Chapman Productions, Ciby 2000, Australian Film Commission Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)MOKÉP (Ungarn)
Totalomsetning40 157 856 USD,[13] 11 240 484 AU$ (Australia)[14] Rediger dette på Wikidata
Premiere(r)1993
12. august 1993 (utgivelsessted: Tyskland)[15]
Utmerkelser
32 oppføringer
Oscar for beste kvinnelige birolle (1992) (vinner: Anna Paquin, tema for: 66th Academy Awards)
Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (1992) (vinner: Holly Hunter, tema for: 66th Academy Awards)
Oscar for beste originalmanus (1992) (vinner: Jane Campion, tema for: 66th Academy Awards)
AACTA Award for beste film (1993) (vinner: Jan Chapman)[16]
AACTA Award for beste produksjonsdesign (1993)[16]
AACTA Award for Best Sound (1993)
AACTA Award for Best Editing (1993) (vinner: Veronika Jenet)[16]
AACTA Award for Best Direction (1993) (vinner: Jane Campion)[16]
AACTA Award for Best Costume Design (1993) (vinner: Janet Patterson)[16]
AACTA Award for beste kvinnelige hovedrolle (1993) (vinner: Holly Hunter)[16]
AACTA Award for Best Cinematography (1993) (vinner: Stuart Dryburgh)[16]
AACTA Award for Best Original Music Score (1993) (vinner: Michael Nyman)[16]
AACTA Award for Best Original Screenplay (1993) (vinner: Jane Campion)[16]
AACTA Award for beste mannlige hovedrolle (1993) (vinner: Harvey Keitel)[16]
BAFTA for beste kvinnelige hovedrolle (1994) (vinner: Holly Hunter)
César for beste utenlandske film (1994) (vinner: Jane Campion)
Gullpalmen (1993) (vinner: Jane Campion)[17][18][19]
Golden Globe Award for Best Actress – Motion Picture Drama (1993) (vinner: Holly Hunter)
Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1993) (vinner: Holly Hunter)
New York Film Critics Circle Award for Best Actress (1993) (vinner: Holly Hunter)
Independent Spirit Award for beste fremmedspråklige film (1994) (vinner: Jane Campion)
London Film Critics Circle Award for Film of the Year (1993) (vinner: Jane Campion)
London Film Critics Circle Award for Actress of the Year (1993) (vinner: Holly Hunter)
Los Angeles Film Critics Association Award for Best Actress (1993) (vinner: Holly Hunter)
Los Angeles Film Critics Association Award for Best Director (1993) (vinner: Jane Campion)
National Society of Film Critics Award for Best Actress (1993) (vinner: Holly Hunter)
National Board of Review Award for Best Actress (1993) (vinner: Holly Hunter)
National Society of Film Critics Award for Best Screenplay (1993) (vinner: Jane Campion)
New York Film Critics Circle Award for Best Director (1993) (vinner: Jane Campion)
Writers Guild of America Award for Best Original Screenplay (1994) (vinner: Jane Campion)
National Board of Review: Top Ten Films
AACTA Award for Best Sound (1993) (vinner: Lee Smith)[16]
Eksterne lenker
IMDb
Offisielt nettsted (en)

Piano (engelsk: The Piano) er en australsk/nyzealandsk/fransk dramafilm fra 1993 skrevet og regissert av Jane Campion. Filmen handler om den stumme Ada som på slutten av 1800-tallet blir sendt til New Zealand for å gifte seg med en godseier. Med seg på reisen tar hun sin datter og et piano.[20] Hovedrollene spilles av Holly Hunter, Harvey Keitel, Sam Neill og Anna Paquin.

Filmen vant en rekke priser, blant dem tre Oscar-statuetter: beste kvinnelige hovedrolle til Holly Hunter, beste kvinnelige birolle til Anna Paqui, som da bare var 11 år, og beste originalmanus til Jane Campion. Filmen og Campion vant også Gullpalmen under filmfestivalen i Cannes, og Campion ble dermed den første kvinnelige regissør til å motta prisen.[21] Filmen ble nominert til Amandaprisen 1994 i klassen beste utenlandske film.[22]

Handling

En stum skotsk kvinne ved navn Ada McGrath blir solgt av faren sin til et ekteskap med en mann fra New Zealand, ved navn Alisdair Stewart - som har en ung datter Flora. Ada har ikke sagt et ord siden hun var seks år gammel, og ingen - inkludert henne selv - forstår hvorfor. Hun uttrykker seg ofte gjennom å spille piano og gjennom tegnspråk. Ada, Flora og deres eiendeler, inkludert et håndlaget piano, blir deponert på en strand i New Zealand.

Dagen etter ankommer Alisdair med et maorier-mannskap og vennen hans, George Baines, en skogbruker og pensjonert sjømann som har adoptert mange av maori-skikkene - inkludert en stor tatovering i ansiktet sitt. Alisdair forteller Ada at det ikke er plass til pianoet i det lille huset hans, og forlater pianoet hennes på en strand. Ada er imidlertid fast bestemt på å bli gjenforent med pianoet hennes. Ute av stand til å kommunisere med Alisdair, reiser Ada og Flora til Baines med beskjed som om å bli tatt med til pianoet. Men Baines forklarer at han ikke klarer å lese.

Baines foreslår for Alisdair å bytte pianoet til ham, for litt land. Alisdair samtykker og godtar også hans forespørsel om å motta leksjoner i å spille piano fra Ada, som i begynnelsen er uvitende om Baines sin romantiske tiltrekning til henne. Men Ada blir irritert når hun oppdager at Alisdair har byttet bort det dyrebare pianoet sitt, uten å konsultere henne først. Han gir etter hvert pianoet tilbake til henne, og Ada får etter hvert romantiske følelser for Baines. Alisdair, etter å ha blitt mistenksom over forholdet deres, hører dem ha sex i det han går forbi huset til Baines - og han oppdager deretter elskerne gjennom en liten sprekk i en vegg.

Skuespillere

Referanser

  1. ^ a b http://www.imdb.com/title/tt0107822/; besøksdato: 20. mai 2016.
  2. ^ http://stopklatka.pl/film/fortepian; besøksdato: 20. mai 2016.
  3. ^ http://www.interfilmes.com/filme_14171_o.piano.html; besøksdato: 20. mai 2016.
  4. ^ http://www.adorocinema.com/filmes/filme-7807/; besøksdato: 20. mai 2016.
  5. ^ https://www.filmaffinity.com/en/film601157.html; besøksdato: 20. mai 2016.
  6. ^ http://www.fotogramas.es/Peliculas/El-piano; besøksdato: 20. mai 2016.
  7. ^ http://decine21.com/Peliculas/El-piano-3415; besøksdato: 20. mai 2016.
  8. ^ http://www.allocine.fr/film/fichefilm_gen_cfilm=7807.html; besøksdato: 20. mai 2016.
  9. ^ a b c d e f g (på en) The Piano, Performer: Michael Nyman. Composer: Michael Nyman. Screenwriter: Jane Campion. Director: Jane Campion, 1993, ASIN B0053OB6V0, Wikidata Q117315, http://www.miramax.com/movie/the-piano 
  10. ^ a b c d e f Peter Bradshaw (15. juni 2018). «The Piano review – Jane Campion's drama still hits all the right notes». TheGuardian.com. Besøkt 29. juni 2022. 
  11. ^ http://www.nytimes.com/movies/movie/119914/The-Piano/awards.
  12. ^ a b c d http://www.imdb.com/title/tt0107822/fullcredits; besøksdato: 20. mai 2016.
  13. ^ http://www.boxofficemojo.com/movies/?id=piano.htm; arkiveringsdato: 5. september 2011; besøksdato: 2. april 2010; arkiv-URL: https://web.archive.org/web/20110905202636/http://boxofficemojo.com/movies/?id=piano.htm.
  14. ^ https://web.archive.org/web/20110218045303/http://film.vic.gov.au/resources/documents/AA4_Aust_Box_office_report.pdf; besøksdato: 4. oktober 2023.
  15. ^ Internet Movie Database, verkets språk engelsk, www.imdb.com, besøkt 14. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ a b c d e f g h i j k www.aacta.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ The New York Times, «Top Prize at Cannes Is Shared», arkiv-URL web.archive.org, besøkt 12. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ RADII, «Look Back: “Farewell My Concubine” Wins the Palme d’Or at Cannes 1993», arkiv-URL web.archive.org, besøkt 12. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ The A.V. Club, «1993 is the first and last time the Palme went to a woman», arkiv-URL web.archive.org, besøkt 12. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ «Piano». filmrommet.no. Arkivert fra originalen 31. desember 2021. Besøkt 31. desember 2021. 
  21. ^ «Stjerneregissør: – Jeg syntes rollefiguren var en «bitch»». nrk.no. 22. november 2021. Besøkt 31. desember 2021. 
  22. ^ «Amanda uten glamour». vg.no. 27. august 1994. Arkivert fra originalen 31. desember 2021. Besøkt 31. desember 2021. 

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Kembali kehalaman sebelumnya