Museet ble opprettet i 1964, fikk sin første ansatte i 1980 og flyttet inn i nye lokaler i 2022. Ved siden av den museale virksomheten arbeider Saemien Sijte også for å styrke den sørsamiske identiteten og fellesskapsfølelsen. Blant de viktigste gjenstandene i museets samlinger er Bindalstromma – ei sørsamisk runebomme, og to gapth (sørsamiske drakter) som har tilhørt den samiske aktivisten og politikeren Elsa Laula Renberg. Museets historie kan regnes i fire faser: etableringen i 1964; det første bygget og den første bemanningen i 1980; overgangen fra forening til stiftelse i 2006; og det nye museumsbygget i 2022.
Museet hadde før 2020 en gjenstandssamling med 450 gjenstander, ervervet som gaver og kjøp.[1] I forbindelse med prosjektet Bååstede ble det undertegnet en samarbeidsavtale 19. juni 2019 om at 163 gjenstander returneres fra den samiske samlingen på Norsk Folkemuseum til museet.[2][3][4][5] Tilbakeføringen ble gjennomført i 2022.[6][7] Etter at museet åpnet i nybygg i 2022 har flere gjenstander blitt gitt til museet, blant annet en samling gjenstander etter Elsa Laula Renberg.[8][9] Museets samlinger omfatter også 2100 fotografier, og 120 timer med lydopptak.[1]
Museet har registrert 3100 sørsamiske kulturminner i det sørsamiske området fra Rana i nord til Rendalen i sør.[1] Museet kjøpte i 1979 et buvrie (stabbur) som har tilhørt Elen og John Eliassen. Buret står på deres boplass i Låarten sijte, ikke langt fra fjellgården Gressåmoen. Stabburet ble restaurert i 1980 og vedlikeholdes på stedet.[10] Det er få kulturhistoriske bygninger ved museet. Ved det gamle museumsbygget fra 1980 står en gåetie (gamme) og et buvrie.[1] Ved det nye museumsbygget ble det i 2022 bygget en ny gåetie etter tradisjonell skikk.[1][11]
Hovedutstillingen i museet i perioden 2022–2024 er «Gïejide goerebe – Vi følger sporene».[12] Utstillingen følger framveksten av den sørsamiske kulturen gjennom tidene. En rød tråd i utstillinga er den sørsamiske skapelsesmyten som ble nedskrevet av presten Anders Fjellner på 1800-tallet.[12] Blant de personene som trekkes fram i utstillinga er foruten Renberg, Daniel Mortenson, Thorkel Jonassen, Margrete Kreutz og Sofie Nilsdatter Vesterfjell.[11] Museets direktør, Birgitta Fossum, legger vekt på at den sørsamiske historien tidligere har blitt fortalt fra et utenfraperspektiv. Det nye utstillingen forteller historien fra et sørsamisk ståsted.[13] Utstillingen er designet av Bolt & Klock utstillingsdesign (Runa Klock og Bolt Designstudio).[14]
Museet samarbeider med Snåsa kommune og Gïelem nastedh om å arrangere den sørsamiske kulturfestivalen Tjaktjen Tjåanghkoe («høst-møte») annethvert år.[15] Festivalen alternerer med Raasten rastah som arrangeres på Røros av Aajege og Røros kommune de øvrige årene.[16] Museet er også arena for flere lokale og regionale kulturarrangement, slik som kommunens markeringen av samenes nasjonaldag.
I tillegg til den faste basisutstillingen har museet fra 2022 også rom for skiftende kunstutstillinger og temautstillinger. Den første utstillingen var med den svensk-samiske kunstneren Tomas Colbengtson, som også har laget den kunstneriske utsmykningen ved museumsbygget. Museet har noen vandreutstillinger. Utstillingen «Mearan laante gaarvene – Mens landet forsvinner» ble laget til jubileet Tråante 2017, og har siden vært vandreutstilling.[17]
Museumsbygget har en egen fløy med verksteder som kan brukes av gjestende samiske kunsthåndverkere innenfor duedtie. Verkstedene har utstyr for skinnberedning og maskiner for hardsløyd (tre, horn og bein) og mjuksløyd (skinn).[18]
Høsten 2017 overtok Saemien Sijte driften av Bøla kafé og med det et formidlingsansvar for helleristningsfeltet Bølareinen.[19][20] Kaféen er åpen i sommersesongen.[21][22]
I 2017 overtok museet Bøla kafé ved bergkunst-feltet Bølareinen.
Foto: Magnus Berg
Foreningen Saemien Sijte ble stiftet 29. februar1964 for å etablere et samisk kulturhus og museum i Snåsa i sørsamisk område, med en samling av bruksting, samiske bygninger/husvær, duedtie og andre ting av kulturell og historisk interesse som kunne gi et bilde av sørsamisk liv og historie. Utgangspunktet for museet var en rekke bruksgjenstander testamentert fra kulturarbeideren og reineieren Anna Dærga, født Granefjell.[24][25]
Det første egne bygget for Saemien Sijte sto ferdig 1. juli 1979 og ble innviet 3. oktober 1980. Saemien Sijte fikk disponere et areal på 25 dekar fra Snåsa kommune, i nærheten av Snåsa skole og Åarjel-saemiej skuvle. Saemien Sijte delte disse lokalene med andre etater og foreninger som jobber med samiske spørsmål: Avdelinger av Sametingets forvaltning, Reindriftsforvaltningen i Trøndelag, Nord-Trøndelag reinsamelag og Duodjeinstituhtta (samisk husflid). Leietakerne har fremdeles, etter 2022, tilhold i det gamle bygget.
Saemien Sijte ble i 2006 omorganisert til en stiftelse som ledes av et styre på fem medlemmer; stiftelsen ble etablert av Sametinget og foreningen i samarbeid. Foreningen Saemien Sijte har overført bygg og virksomhet til stiftelsen. Foreningen eier fortsatt de museumsgjenstandene som var samlet inn før 2006, men gjenstandene disponeres av museet. Foreningen har eget styre, og velger på sitt årsmøte to av styremedlemmene til museet.
Arbeidet med nytt bygg for Saemien sijte startet allerede i 1986.[31][32][33]
I 2009 ga Statsbygg det spanske arkitektfirmaet SQ Arquitectos oppdraget med å prosjektere et nybygg for Saemien Sijte.[34] Dette skjedde etter en arkitektkonkurranse med 35 konkurransebidrag.[34] Statsbygg begrunnet behovet for et nybygg med at «Kultursenteret skal gi plass til flere ulike og til dels krevende funksjoner for formidling og utvikling av sørsamisk kultur, både innendørs og ute. Da dagens lokaler ikke er tilstrekkelig egnet til dette formålet, er det besluttet å bygge et nytt bygg på en ny tomt på Horjemstangen i Snåsa.»[34] Høsten 2011 var forprosjekteringen ferdig, og Statsbygg fremla saken for Kulturdepartementet, Sametinget, Reindriftsforvaltningen og Snåsa kommune.[35] Den fremlagte prosjektplanen omfattet en bygningsmasse på 3366 kvadratmeter. Planen var at det nye bygget skulle kunne åpnes i 2014.[35]
Prosjektet ble imidlertid oppfattet som for omfattende, og museet ble pålagt å redusere omfanget og kostnadsrammen for prosjektet. I mai 2017 la Statsbygg og museet frem nye planer for en ny bygning.[36] Målsetningen var nå at det nye bygget skulle stå ferdig i 2021. Først i statsbudsjettet for 2019 ble det så foreslått en startbevilgning på 6 millioner kroner til bygging av nytt museumsbygg for Saemien Sijte i 2019 med ferdigstillelse i 2021.[37][38] Grunnsteinen til nybygget ble lagt ned i oktober 2020 av daværende sametingspresident Aili Keskitalo og kulturminister Abid Raja.[31][39]
Museet tok i bruk det nye bygget i januar 2022,[40] åpnet huset i juni 2022,[41][18] og presenterte den nye basisutstillinga «Gïejide goerebe – Vi følger sporene» 23. oktober 2022 i forbindelse med kongens besøk i Snåsa.[42][43]
Den kunstneriske utsmykningen ved det nye bygget er utført av den svensk-samiske kunstneren Tomas Colbengtson. Verket Bissie giebnie («hellig kjele») er ei glasskule med et bilde inni, montert på en sokkel av naturstein.[44][45][46]
På baksiden er et lavt amfi for konserter
Museets logo er reisverket i en gamme
Museumsbutikken
Ildstedet i kafeområdet
Utgivelser
Museets årbok Åarjel-saemieh (Samer i sør) utgis hvert tredje år; første gang i 1982.[47][48]
Museet utga i 1980- og 1990-åra en serie med samiske kulturminneregisteringer fra kommuner og distrikt i det sørsamiske området.[56][57][58] Kulturminneregistreringene fra Røros ble brukt i Sverre Fjellheims bok Samer i Rørostraktene (1999).[59] Museet har også utgitt enkelte andre bøker.[60][61][62][63][64]
^Lisa Dunfjeld-Aagård. «Bååstede : return, but to what?». Bååstede : the return of Sámi cultural heritage. Redigert av Káren Elle Gaup mfl. Museumsforlaget, 2021. ISBN 978-82-8305-108-7
^Birgitta Fossum. «Post-Bååstede : what happens next?». Bååstede : the return of Sámi cultural heritage. Redigert av Káren Elle Gaup mfl. Museumsforlaget, 2021. ISBN 978-82-8305-108-7
^Maja Dunfjeld og Unni Steinfjell (2018). Aerpiemaahtoe - åarjelsaemien duedtien baakoeh. Saemien Sijte. ISBN 978-82-93120-06-3 Illustrert ordbok over sørsamisk duedtie-terminologi.
