Sjøfløyte, også kalt kjøpefløyte og byfløyte, er en norsk variant av blokkfløyte. Disse trefløytene kom sjøveien fra kontinentet på 1700-tallet og 1800-tallet, og ble derfor kalt sjøfløyte. Etter hvert ble det laget mange fløyter på bygdene som mer eller mindre kopierte de stort sett tyske fløytene. Navnet "sjøfløyte" er mest vanlig i Numedal, Telemark og Agder. På Vestlandet kunne fløyta hete tyskfløyte, som jo peker på opprinnelsen. I Gudbrandsdalen, hvor det er funnet mange 1700-tallsfløyter, het den gjerne "trefløyte". Egil Storbekken skapte sin tussefløyte etter inspirasjon fra ei bygdefløyte fra Gudbrandsdalen.
Som en følge av pietistiske bevegelser i Norge i siste halvdel av 1800-tallet ble hardingfela erklært som syndig, og mange spelemenn begynte å spille danseslåttene på fløyte i stedet. I Flesberg i Numedal var det rundt 20 navngitte sjøfløytespelemenn i år 1900.
Sjøfløytetradisjonen var i ferd å dø ut på 1900-tallet, men på 1970-tallet ble tradisjonen gjenopptatt av musikere som Per Midtstigen, Steinar Ofsdal, Tellef Kvifte og Ånon Egeland. Midtstigen og Ofsdal fikk i 1989 Spellemannprisen for utgivelsen "Sjøfløyta". Blant tidligere viktige sjøfløytespillere finnes Knut Juveli og Herleik Stuvstad samt sjøfløytemaker Nils Stuvstad.
Se også
Eksterne lenker
