Share to: share facebook share twitter share wa share telegram print page

Svetlana Aleksijevitsj

Svetlana Aleksijevitsj
Светлана Алексиевич
Svetlana Aleksandrovna Aleksijevitsj (2013)
Født31. mai 1948[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (76 år)
Stanyslaviv
BeskjeftigelseForfatter
Utdannet vedFaculty of Journalism of the Belarusian State University (–1972)[5][6][7][8]
NasjonalitetBelarus (1991–)
Sovjetunionen (–1991)
MorsmålRussisk[9][10]
SpråkRussisk,[11][12][13] belarusisk
Medlem avDen sovjetiske forfatterforeningen (1976–)[8]
Belarusian PEN Centre (1989–)
Koordineringsrådet for maktoverføringen
Second convocation of the Coordination Council
Utmerkelser
24 oppføringer
Herder-prisen (1999)[14]
De tyske bokhandlernes fredspris (2013) (taler: Karl Schlögel)[15][16]
Ærestegnets orden[14]
Lenin Komsomol-prisen (1986)[5][6][14]
Litteraturprisen for Sentral-Europa (2011)[17]
Sovjetunionens forfatterforenings litteraturpris til minne om Nikolaj Ostrovskij (1984)[14]
Sovjetunionens forfatterforenings litteraturpris på vegne av Konstantin Fedin (1985)[14]
Tucholskyprisen (1996)[18][14]
Andrej Sinjavskij-prisen[14]
Triumf-prisen[14]
Leipzigs bokpris for europeisk forståelse (1998)[14]
Den politiske bok-prisen (1998)[14]
Oxfam Novib/PEN Award (2007)[19]
Ryszard Kapuściński-prisen for litterær reportasje (2011) (for verk: Krigen har intet kvinnelig ansikt, Second-Hand Time)[20][21]
Nobelprisen i litteratur (2015) (neste: Bob Dylan, taler: Sara Danius, forrige: Patrick Modiano)[22][23][24]
Offiser av Ordre des Arts et des Lettres (2014)
Prix Médicis essai (2013) (for verk: Second-Hand Time)[25]
Den demokratiske republikk Belarus’ 100 årsmedalje
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (2021)[26]
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2021)[27][28]
Anna Politkovskaja-prisen (2018)
Æresdoktor ved Universitetet i Genève (2017)[29]
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2022)[30]
DAAD Scholarship (2015)[31]
PeriodeRealisme
SjangerSakprosa, kortroman
Viktige verkZinky Boys: Soviet Voices from a Forgotten War, Voices from Chernobyl, Krigen har intet kvinnelig ansikt, Second-Hand Time, The Last Witnesses
Nettstedhttp://alexievich.info/
IMDbIMDb
Signatur
Svetlana Aleksijevitsjs signatur

Nobelprisen i litteratur
2015

Svetlana Aleksandrovna Aleksijevitsj (russisk: Светла́на Алекса́ндровна Алексие́вич; belarusisk: Святлана Аляксандраўна Алексіевіч – Svjatlana Aljaksandrawna Aljeksijevitsj; født 31. mai 1948 i Stanyslaviv i Sovjetunionen, dagens Ivano-Frankivsk i Ukraina[32]) er en belarusisk journalist og forfatter som skriver på russisk. I 2015 mottok hun Nobelprisen i litteratur «för hennes mångstämmiga verk, ett monument över lidande och mod i vår tid».[33][34][35] Hun er den første belaruseren som har vunnet en Nobelpris i litteratur.[36][37]

Hennes sakprosa har blitt oversatt til mer enn 30 språk[38] og er opphav til en rekke filmer.

Liv og virke

Bakgrunn

Moren hennes var ukrainer, og faren belarusisk soldat, som etter at hæren demobiliserte store kull soldater tok med seg sin familie tilbake til Kapatkevij, en landsby i Belarus. Etter krigen fantes det knapt menn igjen i landsbyen.[39]

Aleksijevitsj vokste opp i en lærerfamilie.[38] Etter å ha studert journalistikk ved det belarusiske statsuniversitet i Minsk arbeidet hun som journalist og lærer. Hun arbeidet for en rekke aviser, også som korrespondent for det litterære magasin Neman.[40]

I 2000 forlot hun Belarus.[41] ICORN ga henne et sted å bo etter at hun ble forfulgt i hjemlandet, hun har som et resultat av dette bodd i Paris, Göteborg og Berlin. I 2011 flyttet hun tilbake til Minsk.[42][43]

Forfatter

Alkeksijevitsj i 2019.

Aleksijevitsj valgte å prøve seg som forfatter etter å ha blitt kjent med den belarusiske forfatteren Ales Adamovitsj' arbeider. Gjennom Adamovitsj fant hun en arbeidsmetode og betraktelsesmåte som stemte med hennes ambisjoner om å gi «vanlige» mennesker en stemme i litteraturen. Ales Adamovitsj kalte de kollektivromaner han var medforfatter til for «roman-oratorier», «vitnesmålsromaner» og «episke kor». Ut fra disse idéene skulle Aleksijevitsj forut for hver bok og hvert emne ha samtalt med hundrevis av personer og samlet stemmer og vitnesbyrd om mennesket i Sovjetunionen.[44][45] Hennes stil har blitt kalt polyfon, eller flerstemmig, ettersom det virker som om kildene og intervjuobjektene som snakker direkte til leserne i en muntlig form.[46] Aleksijevitsj selv begrenser seg til å komme med kommentarer som er absolutt nødvendige for at leseren skal forstå sammenhengen. Disse passasjene er imidlertid, ifølge Badische Zeitung, mesterlig fortellerkunst der litteratur og kvalitetsjournalistikk møtes.[47]

Hennes debutbok var Krigen har intet kvinnelig ansikt fra 1985.[48] Den bygger på hundrevis dybdeintervjuer av kvinner som kjempet i eller for Den røde armé under andre verdenskrig.[48] Boka møtte motbør i den sovjetiske sensuren fordi den utfordret offisielle krigsheltemyter og kom derfor først ut i sensurert og omarbeidet utgave i 1980-årene. I 2014 ble den oversatt til norsk.[49][50]

Aleksijevitsjs mest suksessrike bok er Bønn for Tsjernobyl.[51] Den skildrer ettervirkningene av Tsjernobyl-ulykken i 1986 basert på nærmere tusen intervjuer med vitenskapsmenn, enker, soldater, brannmenn, evakuerte, mødre og tilbakeflyttere som var rammet av kjernekraftulykken. En femdel av intervjuene inngår i boka. Men boka er også en skildring av «sovjetmennesket» og begynnelsen på det sovjetiske imperiets undergang.[52]

Etter at president Lukasjenko kom til makten i Belarus i 1994, ble hun undertrykt av regimet i landet[53][54], som et resultat av dette er bøkene hennes forbudt i landet.[55] Før bøkene ble forbudt var de ikke spesielt populære, mest på grunn av at flere private forlag ikke ønsket å publisere dem. Kun to av bøkene hennes har blitt gitt ut i Belarus, Bønn for Tsjernobyl og Slutten for det røde mennesket.[56] Dermed er hun mer kjent i resten av verden enn i Belarus.[57]

Aleksijevitsj har vunnet en rekke priser, blant annet Tucholskyprisen i 1996[55] og i 2013 De tyske bokhandlernes fredspris.[58] Hun gjestet litteraturfestivalen på Lillehammer i mai 2014.

Bøker på norsk

Referanser

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Svetlana Alexievich, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Svetlana-Alexievich, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Russian literature of the 20th century. Volume 1, 2005[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Swetlana Alexijewitsch, Munzinger IBA 00000022920, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Swetlana Alexijewitsch, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id alexijewitsch-swetlana, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Entsiklopedija istorii Belarusi v 6 tomakh. Tom 1 (izdanije 1), side(r) 100, kapittel Алексіевіч Святлана Аляксандраўна[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Belarusian encyclopedia (vol. 1), side(r) 243, kapittel Алексіевіч Святлана Аляксандраўна[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Беларусь: ні Эўропа, ні Расея. Меркаваньні беларускіх эліт, side(r) 249, kapittel Аб аўтарах[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Kto jest kim w Białorusi, side(r) 14[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ (på be) Энцыклапедыя гісторыі Беларусі ў 6 тамах. Том 6 Кніга І, Wikidata Q14271809 
  10. ^ Цяжкі час — Працяг. Канцэпцыя новага Беларускага Адраджэньня, кн. 3, артыкулы і матэр’ялы (2003−2010) (på russisk). Warszawa, New York, Vilnius: Bjelaruskia vjedamastsi. 2010. ISBN 978-9955-578-12-3. Wikidata Q17317589. 
  11. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20020204022, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  12. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 121882342, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  13. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 160304483, Wikidata Q16744133 
  14. ^ a b c d e f g h i j Kto jest kim w Białorusi, side(r) 15[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ alexievich.info[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Białoruska pisarka zdobyła nagrodę Angelusa»[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Swedish PEN Club, «Tucholskypriset», besøkt 28. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «Oxfam Novib/PEN Award for Freedom of Expression»[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ «Trzeci komunikat Jury Nagrody im. Ryszarda Kapuścińskiego za Reportaż Literacki»[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ «Nagroda im. Kapuścińskiego dla Aleksijewicz i Czecha»[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ masterdataapi.nobelprize.org, besøkt 12. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ «Czasy Secondhand»[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ www.differenceday.com[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ www.bundespraesident.de[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ www.dw.com[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ www.unige.ch[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ www.ucm.es[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ www.daad.de[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ «Aleksijevitj: ”Svårt vara en ärlig människa i vår tid” | SvD». SvD.se. Besøkt 10. oktober 2015. 
  33. ^ nobelprize.org Nobelpriset i litteratur år 2015 08.10.2015
  34. ^ «Svetlana Alexievich wins Nobel Literature prize - BBC News». BBC News (på engelsk). Besøkt 10. oktober 2015. 
  35. ^ «Belarussian writer wins Nobel prize, denounces Russia over Ukraine». 8. oktober 2015. Arkivert fra originalen 8. oktober 2015. Besøkt 10. oktober 2015. 
  36. ^ «Svetlana Alexievich, investigative journalist from Belarus, wins Nobel Prize in Literature». PBS NewsHour (på engelsk). Besøkt 8. oktober 2015. 
  37. ^ «Belarusian Journalist Svetlana Alexievich Wins Literature Nobel». NPR.org. Besøkt 8. oktober 2015. 
  38. ^ a b dradio.de Arkivert 22. juni 2013 hos Wayback Machine. lest 8. oktober 2013
  39. ^ «Im Reich des roten Menschen». Tagesspiegel. 12. oktober 2013. Besøkt 30. juli 2016. 
  40. ^ «Кто есть кто в Республике Беларусь : Who is who in Belarus». who.bdg.by. Arkivert fra originalen 12. oktober 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  41. ^ «Svetlana Alexievich: The Empire Will Not Pass Away Without Bloodshed». belarusians.co.uk | Беларусы ў Вялікабрытаніі. Arkivert fra originalen 19. september 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  42. ^ «Svetlana Alexievich». PEN-Zentrum Deutschland (på engelsk). Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  43. ^ «friedenspreis - home». www.friedenspreis-des-deutschen-buchhandels.de. Arkivert fra originalen 13. oktober 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  44. ^ alexievich.info Biografi på Aleksijevitjs hjemmeside Arkivert 11. oktober 2015 hos Wayback Machine.
  45. ^ «The Peace Prize of the German Book Trade». Arkivert fra originalen 13. oktober 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  46. ^ prosa.no Sakprosaens muligheter Arkivert 11. januar 2016 hos Wayback Machine. av Sindre Hovdenakk
  47. ^ «Swetlana Alexejewitsch: Das moralische Gedächtnis». Badische Zeitung. 21. juni 2013. 
  48. ^ a b «True Stories | Arts and Ideas». The Moscow Times. Arkivert fra originalen 29. juni 2016. Besøkt 10. oktober 2015. 
  49. ^ vagant.no I krig og kjærlighet Krigen har intet kvinnelig ansikt anmeldt av Olaf Haagensen 26-01-2015
  50. ^ vg.no Krig med nye øyne Bokanmeldelse av Krigen har intet kvinnelig ansikt anmeldt av Sten Inge Jørgensen 14.07.2014
  51. ^ «Voices From Chernobyl». Fairewinds Energy Education. Besøkt 10. oktober 2015. 
  52. ^ prosa.no Stor litteratur om det lille mennesket bokessay om Bønn for Tsjernobyl av Erika Fatland
  53. ^ «Svetlana Alexievich: The Empire Will Not Pass Away Without Bloodshed». belarusians.co.uk | Беларусы ў Вялікабрытаніі. Arkivert fra originalen 19. september 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  54. ^ Diaz, Alex. «Svetlana Alexievich - Lannan Foundation». www.lannan.org. Besøkt 8. oktober 2015. 
  55. ^ a b P.E.N.zentrum Deutschland (engelsk) Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.lest 8. oktober 2013
  56. ^ «Госиздательства Беларуси не выпускали книги Алексиевич больше 20 лет». TUT.BY (på russisk). Arkivert fra originalen 10. oktober 2015. Besøkt 10. oktober 2015. 
  57. ^ ««Впервые за долгое время премия вручается автору в жанре нон-фикшн»». 10. august 2015. Besøkt 10. oktober 2015. 
  58. ^ Internettsiden til tyske bokhandleres fredspris. Arkivert 2. oktober 2013 hos Wayback Machine. lest 8. oktober 2013

Eksterne lenker

Read other articles:

Underground passage made for traffic This article is about underground passages. For other uses, see Tunnel (disambiguation). Underpass redirects here. For the John Foxx song, see Underpass (song). For a tunnel for pedestrians, see Subway (underpass). Tunnel in Col du Galibier, France Tunnel in Fort de Mutzig, France Decorated entrance to a road tunnel in Guanajuato, Mexico Utility tunnel for heating pipes between Rigshospitalet and Amagerværket in Copenhagen, Denmark Tunnel on the Taipei Me...

 

Den här artikeln behöver källhänvisningar för att kunna verifieras. Motivering: Källor saknas (2016-06) Åtgärda genom att lägga till pålitliga källor (gärna som fotnoter). Uppgifter utan källhänvisning kan ifrågasättas och tas bort utan att det behöver diskuteras på diskussionssidan. Kristianstad–Älmhults järnvägAllmäntPlatsSmålandSkåneSträckaÄlmhult-KristianstadAnslutande linjerSödra stambananBlekinge kustbanaSkånebananÅhusbananOrganisationInvigd1884Nedlagd1969...

 

Bandeira do Ducado de Limburgo Cidade de Venlo O Ducado de Limburgo (em neerlandês: Hertogdom Limburg) foi um ducado que durou desde 1839 até 1867 em partes da província holandesa de Limburgo no Tratado de Londres.[1] A metade ocidental tornou-se belga e a parte oriental, holandesa. Além de holandesa, era também uma confederação germânica. Ao Ducado de Limburgo pertenciam também as cidades de Maastricht e Venlo. Referências ↑ Eric Van Hooydonk (2006). «Chapter 15». In: Aldo E. C...

Atlas der Neederlanden Kaart van de Republiek der Zeven Verenigde Nederlanden, vervaardigd door Nicolas Sanson (1600-1667) en gedrukt in Amsterdam door Covens en Mortier omstreeks 1730. Land  Nederland Onderwerp Cartografie, Nederlanden Genre Verzamelaarsatlas Uitgever [Vermoedelijk Covens en Mortier] Uitgegeven ca. 1816 Pagina's 9 delen Portaal    Literatuur Geografie De Atlas der Neederlanden is een verzamelatlas die in de 19de eeuw is samengesteld, vermoedelijk door de Amste...

 

This biography of a living person relies on a single source. You can help by adding reliable sources to this article. Contentious material about living people that is unsourced or poorly sourced must be removed immediately. (September 2023) (Learn how and when to remove this template message) Raja Kecil Tengah of Perak Raja IskandarRaja Kecil Tengah of PerakTenure27 August 2016 – presentBorn1941 (1941) (age 82)SpouseChe Puan Rokiak binti Haji IbrahimIssue Raja Muhammad Azryn Shah ...

 

Jean-Claude Arnault Información personalNacimiento 15 de agosto de 1946 Marsella (Francia) Nacionalidad Francesa y suecaFamiliaCónyuge Katarina Frostenson Información profesionalOcupación Fotógrafo y director artístico Área Fotografía, arte y acoso sexual Empleador Forum Distinciones Knight 1st Class of the Order of the Polar Star Información criminalCargos criminales violación [editar datos en Wikidata] Forum. Jean-Claude Arnault (Marsella, 15 agosto de 1946), conocido en...

Panopsis Classificação científica Reino: Plantae Divisão: Magnoliophyta Classe: Magnoliopsida Ordem: Proteales Família: Proteaceae Género: Panopsis Espécies Ver texto. Outros projetos Wikimedia também contêm material sobre este tema: Imagens e media no Commons Diretório no Wikispecies Commons Wikispecies Panopsis é um género botânico pertencente à família Proteaceae[1]. Este artigo sobre dicotiledóneas, integrado no Projeto Plantas é um esboço. Você pode ajudar a Wikipédia...

 

Halaman ini berisi artikel tentang orang Tionghoa di bagian barat Pulau Papua yang masuk wilayah Indonesia. Untuk orang Tionghoa di bagian timur Pulau Papua yang masuk wilayah Papua Nugini, lihat orang Tionghoa di Papua Nugini. Tionghoa PapuaJumlah populasi5.830 (2010)[1]Daerah dengan populasi signifikanPapua Barat: 2.425Papua: 3.405BahasaMelayu Papua (dialek Serui), Indonesia, dan bahasa-bahasa lainnyaAgamaKekristenan, agama TionghoaKelompok etnik terkaitOrang-orang Indonesia Timur (...

 

Ця стаття не містить посилань на джерела. Ви можете допомогти поліпшити цю статтю, додавши посилання на надійні (авторитетні) джерела. Матеріал без джерел може бути піддано сумніву та вилучено. (жовтень 2020) Битюго-Хоперський гідрологічний район — територія природно�...

هذه المقالة يتيمة إذ تصل إليها مقالات أخرى قليلة جدًا. فضلًا، ساعد بإضافة وصلة إليها في مقالات متعلقة بها. (نوفمبر_2013) يشير مفهوم صناعة كارتا إلى عملية إنتاج أثري، تتواجد ربما منذ أكثر من 10000، لكميات كبيرة بشكل استثنائي من الأدوات الحجرية التي تم العثور عليها في قبيلة رامندجي

 

Itália nos Jogos Paralímpicos Comitê Paralímpico Nacional (CPN) Código do CPI ITA Nome Comitê Paraolímpico Italiano (site oficial) Jogos Paralímpicos de Verão de 1972 Sede Heidelberg, Alemanha Participações nos Jogos Paralímpicos Verão 1960 • 1964 • 1968 • 1972 • 1976 • 1980 • 1984 • 1988 • 1992 • 1996 • 2000 • 2004 • 2008 • 2012 • 2016 Inverno 1980 • 1984 • 1988 • 1992 • 1994 • 1998 • 2002 • 2006 • 2010 • 2014 It�...

 

هذه مقالة غير مراجعة. ينبغي أن يزال هذا القالب بعد أن يراجعها محرر مغاير للذي أنشأها؛ إذا لزم الأمر فيجب أن توسم المقالة بقوالب الصيانة المناسبة. يمكن أيضاً تقديم طلب لمراجعة المقالة في الصفحة المخصصة لذلك. (مايو 2020) مبدأ المسح الضوئي للتصوير بالموجات فوق الصوتية في المجال �...

Resident Evil character Fictional character Lady DimitrescuResident Evil characterFirst appearanceResident Evil Village (2021)Created byCapcomVoiced byEnglishMaggie Robertson (Village)[1]Erin Nicole Lundquist (State of Survival)[2]JapaneseKikuko Inoue (Village)[3]Motion captureMaggie Robertson (Village)[4][5] Alcina Dimitrescu (Japanese: オルチーナ・ドミトレスク, Oruchīna Domitoresuku), better known as Lady Dimitrescu, is a character introd...

 

الغسالةملصق فيلم الغسالةمعلومات عامةالصنف الفني كوميدي خياليتاريخ الصدور30 يوليو 2020 (2020-07-30) ( مصر)مدة العرض 110 دقيقة[1] اللغة الأصلية العربيةالبلد  مصرموقع التصوير  مصرالطاقمالمخرج عصام عبدالحميدالكاتب عادل صليبالقصة كوميدي خياليالسيناريو عادل صليبا

 

Esta página ou se(c)ção precisa de correção ortográfico-gramatical. Pode conter incorreções textuais e ainda necessitar de melhoria em termos de vocabulário ou coesão para atingir um nível de qualidade superior, conforme o livro de estilo. Ajude a melhorar a redação. A tradução deste artigo está abaixo da qualidade média aceitável. Talvez tenha sido feita por um computador ou alguém que não conhece bem o português ou a língua original. Caso queira colaborar com a Wikipé...

Extinct family of spore-bearing plants PleuromeiaceaeTemporal range: Triassic PreꞒ Ꞓ O S D C P T J K Pg N Reconstruction of Pleuromeia sternbergii Scientific classification Kingdom: Plantae Clade: Tracheophytes Clade: Lycophytes Class: Lycopodiopsida Order: Isoetales Family: †Pleuromeiaceae Genera †Cylomeia †Cylostrobus †Ferganodendron †Lycostrobus †Pleuromeia †Lycomeia †Mesenteriophyllum †Pleurocaulus †Takhtajanodoxa Pleuromeiaceae is an extinct family of plants relat...

 

2012 film by Jeethu Joseph My BossTheatrical release posterDirected byJeethu JosephWritten byJeethu JosephProduced byEast Coast VijayanStarringDileepMamta MohandasCinematographyAnil NairEdited byV. SaajanMusic bySejo JohnM. JayachandranGopi SundarProductioncompanyEast Coast Audio & Visual EntertainmentsDistributed by Manjunatha & Kas PJ Entertainments (Europe) Release date 13 November 2012 (2012-11-13) Running time150 minutesCountryIndiaLanguageMalayalam My Boss is a 20...

 

For other uses, see Brookline Village (disambiguation). United States historic placeBrookline Village Commercial DistrictU.S. National Register of Historic PlacesU.S. Historic district Washington StreetShow map of MassachusettsShow map of the United StatesLocationIrregular Pattern along Washington St., Brookline, MassachusettsCoordinates42°20′0″N 71°7′16″W / 42.33333°N 71.12111°W / 42.33333; -71.12111ArchitectMultipleNRHP reference No.79000364[...

The Cheerleader AuthorRuth Doan MacDougallCountryUnited StatesLanguageEnglishPublisherPutnamPublication date1974Pages288 ppISBN0-9663352-0-1OCLC39368608Dewey Decimal813/.54 21LC ClassPS3563.A292 C48 1998 The Cheerleader is a 1973 coming of age novel by Ruth Doan MacDougall. Described on the author's website as searchingly honest, achingly real, [recalling] all the joy, excitement, and pain of crossing the bridge from childhood to young womanhood in the Fabulous Fifties, when sex was stil...

 

У Вікіпедії є статті про інші значення цього терміна: Ганімед (значення). Ганімед Зображення Ганімеда, зроблене КА « Юнона» 2021 року. Світлі поверхні, сліди недавніх ударних зіткнень, поверхні покриті борознами і біла північна полярна шапка (у верхньому правому куті зоб�...

 
Kembali kehalaman sebelumnya