Wengård var særegen som skuespiller fordi han ofte insisterte på å ha den minste rollen i en oppsetning.[2][3] Ved Oslo Nye Teater fulgte han denne målsettingen til punkt og prikke. Grunnen var at han mente statistene lett ble oversett i en oppsetning og ønsket å gi en rolle med få replikker like mye kunstnerisk fylde som en bærende hovedrolle. Ifølge Henki Kolstad ville han ikke ha roller med mer enn ti replikker.[6] Som en følge av dette ble han selvoppnevnt leder av Norsk Smårolleforbund[2][3], og i denne egenskap søkte han på stillingen som kringkastingssjef i NRK etter Einar Førde.[5]
Wengård skapte sin postmann-rolle for Barne-TV i 1960-årene, i programserien Kosekroken, der han spilte mot «tante Ragne» (Ragne Tangen), og «Vaktmesteren» (Svein Byhring). I 1968 fikk Wengård en slager med «Tannpussevise», som ble sunget av postmannen, og refrenget lød slik : «Det blir ikke hull i ei tann som er ren, og tennene de pusser vi jo en etter en. Og godteri spiser vi bare til fest, sånn en gang i uka er best. Det er flaut, det er flaut, det er flaut, flaut, flaut å bare kunne tygge graut.»
Wengård gjentok rollen som postmannen i Jul i Skomakergata i 1979 og sporadisk i årene som fulgte.
^abc«Ulf Wengård er død». www.vg.no. 8. juli 2003. Besøkt 11. mars 2021. «Wengård hadde en rekke biroller i teater og film, og var president i Norsk Smårolleforbund. Ifølge Kolstad, ville ikke Wengård ha roller som hadde flere enn ti replikker. - Det var ikke noe å mase med, Ulf ville bare ha det moro, han. Han elsket teaterluften og teateret, i tillegg til at han var en dyktig ballettdanser, fortsetter Kolstad.»
^Randi Fuglehaug (8.7.2003). «Ulf Wengård er død». VG.
^«Lillys butikk». NRK. 29. august 1996. Besøkt 11. mars 2021 – via nrk.no.
^«Toget». NRK. Besøkt 11. mars 2021 – via nrk.no. «Det norske bidraget til årets underholdningsfestival i Montreux. Et varmt forsvar for kollektivtrafikken slik Knut Aunbu, Johnny Bergh og Jon Skolmen opplever den.»
_(2).jpg)
