I Nordland var det pr. 2014 til sammen 8 878 km offentlige veier, noe som utgjorde 9,53 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 1 225 km riksveier/europaveier, 4 113 km fylkesveier og 3 540 km kommunale veier. Med det var Nordland det fylket i landet som hadde det lengste offentlige veinettet.[1]
Fylkets viktigste veier
Nordland har tre europaveier: E6, E10 og E12. Europavei 6 er Nordlands lengste og viktigste vei, og går gjennom fylket på langs fra søndre Helgeland i sør til Ofoten i nord. E6 i Nordland har en lengde på 644 km. En del av Europavei 10 går i Troms, men størstedelen av veien går i Nordland. E10 er hovedveien gjennom Lofoten, og er også viktig for samferdselen i Ofoten og Sør-Troms, samt som forbindelse til Sverige over Bjørnfjell. Europavei 12 er mellomriksveien fra Mo i Rana over Umbukta til Sverige.
Viktige øyforbindelser, fjelloverganger og mellomriksveier
Øyforbindelser og fjordkryssinger
De fleste store øyene i Nordland er i dag forbundet med fastlandet på bruer. Øyene i Vesterålen ble bundet sammen på 1970-tallet etter at Tjeldsundbrua i Troms ble åpnet i 1967. De viktigste øyene i Lofoten (unntatt Værøy og Røst) ble gradvis bundet sammen med bruer fram til Nappstraumtunnelen ble åpnet i 1990. I desember 2007 fikk Lofoten endelig fast veiforbindelse til fastlandet, da Lofotens fastlandsforbindelse ble åpnet.
I Salten og på Helgeland er det også bygd mange bruer, men på Helgelandskysten er mange mindre øyer ennå uten veiforbindelse til fastlandet. Den viktigste brua i denne delen av fylket er Helgelandsbrua, som i 1991 ga Sandnessjøen fastlandsforbindelse.
Nordlands viktigste fjellovergang er europavei 6 over Saltfjellet. Andre viktige fjelloverganger på E6 er Kråkmofjellet i Hamarøy og Gratangsfjellet på grensen til Troms. Tidligere var også Korgfjellet på Helgeland en viktig fjellovergang (og en flaskehals), men veien over dette fjellet ble erstattet av Korgfjelltunnelen i 2005.