Statue av Vesleblakken i tunet på Bull-museet i Rendalen
Foto: Ram Gupta 2010
Vesleblakken er en novelle av Jacob Breda Bull, først utgitt i samlingen Skisser (1891).[1] og i 1914 gjenutgitt i bind 4 av Bulls Folkelivsromaner og Folkelivsbilleder under samleoverskriften «Præstegaardshistorier».[2]
Novellen fremstilles som et autentisk barndomsminne fra forfatterens oppvekst i Rendalen: En bror er dødssyk, og det må hentes legehjelp fra Tynset. Hesten Vesleblakken er både gårdens raskeste hest og barnas kjæreste venn, og det faller på drengen Ola Jonsen Styggpåjord å drive hesten til døde for å hente legen tidsnok.
Bull skrev fortellingen om Vesleblakken etter en hendelse på prestegården i 1860. Da var Bulls egen bror Johannes blitt syk med sterk lungebetennelse. Johannes ble kort tid etter syk igjen, og døde av noe som ble kalt for «Den trondhjemske halsesyke» (difteri).[trenger referanse]
Etterliv
Vesleblakken ligger begravet i hagen på Bull-museet, et museum som er bygdemuseum for Rendalen, basert på Bulls barndomshjem.[6]
Bull-museet deler ut prisen «Vesleblakken» til personer som har gjort en veldedig innsats utover det vanlige.[6]
Statuer av Vesleblakken og Ola står på tunet på Bull-museet i Rendalen.[7] Statuen av Ola ble satt opp i 1975 og statuen av hesten ble oppsatt i 1978; begge er utført av billedhuggeren Tore Bjørn Skjølsvik[8][9][5] og er gitt av Ottilie Eggen[7][3]. Statuen av Vesleblakken er laget i tre originaler, én befinner seg i Bull-museet, én hos oppdragsgiver og én hos Nasjonalgalleriet.[10][11] Nasjonalgalleriet sin utgave er produsert i 1980 og er en bronseminiatyr (47,5 cm høy).[12]
Erling Stordahls vise «Vesleblakken» fra 1955[13] ble en landeplage, fremført av duoen Gunnar Engedahl og Stordahl selv med orkester.[14] Sangen avviker fra novellen på minst to måter, først ved å gjøre prestegården til «en liten stue», dernest ved å utelate drengens skjebnevalg og i stedet la døden bli et frivillig offer og aktivt valg fra hestens side. Sangen ble innspilt 2. februar 1955 og utgitt på 78-platen Odeon ND 7252, på singelen Odeon 45-ND 7252 og EP-platen Odeon GEON 4. Visa er også innspilt på Frem fra Glemselen kap. 2 med Helge Borglund og på Frem fra Glemselen kap.20 med Marte Sveen.
Vesleblakken og Ola Jonsen Styggpåjord nevnes også i femte vers av Rendals-sangen av Olav Nilsen.[15]
Referanser
^ Bull, Jacob B. (1891). «Vesleblakken». Skisser. Kristiania: Cammermeyer. s. 18-38. [Nedlastbar bok fra Bokhylla til Nasjonalbiblioteket.] [Utgaven er illustrert]
^Nordahl Rolfsen (1908). «112. Vesleblakken». Læsebok for folkeskolen. Kristiania: Dybwad. s. 219-226. [Nedlastbar bok fra Bokhylla til Nasjonalbiblioteket]. [Legg merke til at lesebokversjonen ikke er samme tekst som i den opprinnelige utgaven. De første fem sidene i Skisser mangler i leseboka og teksten er omarbeidet i både avslutningen og andre steder samt inneholder ordforklaringer.]
