Roger Guillemin

Roger Charles Louis Guillemin
Født		Roger Charles Louis Guillemin 11. jan. 1924[1][2][3][4] Dijon[5][1][6]
Død		21. feb. 2024[7] (100 år) San Diego (USA)[8]
Beskjeftigelse		Endokrinolog, biokjemiker, universitetslærer, hjerneforsker, lege, fysiolog
Embete		Director of Research at CNRS (1960–)
Akademisk grad		Dr.med. (1949)[9] ph.d. (1953)[9]
Utdannet ved		Université de Montréal (akademisk grad: ph.d.) Université de Bourgogne lycée Carnot
Nasjonalitet		Frankrike USA
Medlem av		6 oppføringer National Academy of Sciences Det franske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Académie nationale de médecine American Association for the Advancement of Science Serbias vitenskaps- og kunstakademi
Utmerkelser		15 oppføringer Albert Lasker Basic Medical Research Award (1975)[10] Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1977) (sammen med: Andrzej W. Schally, Rosalyn Yalow)[11][12] Gairdner Foundation International-prisen (1974) National Medal of Science (1976) Kommandør av Æreslegionen (2015)[9] Dickson-prisen i medisin (1977) Æresdoktor ved université Laval (1996)[13] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Honorary doctorate of the Autonomous University of Madrid Honorary doctor of the University of Chicago (1977) Honorary doctor of the University of Sherbrooke Æresdoktor ved University of Manitoba (1984) Doctor honoris causa from the University of Franche-Comté (1998)[14] Doctor honoris causa from the University of Dijon (1977)[15][16] Q126373749 (1989)[17]
Arbeidssted		Collège de France (1960–)[9] Salk Institute for Biological Studies (1970–)[9]
Fagfelt		Medisin,[18] fysiologi,[18] endokrinologi[18]
Doktorgrads- studenter		Wylie Vale
Kjent for		Neurohormon
Roger Guillemin på Commons

Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1977

Roger Charles Louis Guillemin (1924–2024) var en fransk lege og biolog. Han mottok den amerikanske National Medal of Science i 1976 og Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1977 for arbeidet med neurohormoner. Han delte prisen med Andrew Schally og Rosalyn Sussman Yalow.

I 1949 var Guillemin ferdig utdannet som lege ved det medisinske fakultetet til Université de Lyon, og reiste til Montréal, Quebec i Canada. Der jobbet han sammen med Hans Selye ved Institute of Experimental Medicine and Surgery ved Université de Montréal og i 1953 fikk han sin Ph.D. der. Han flyttet til USA i 1953 for å jobbe ved Baylor College of Medicine i Houston, Texas. I 1965 ble han naturalisert amerikansk statsborger, og i 1970 var han med på opprettelsen av Salk Institute i La Jolla i California. Han jobbet ved Salk Institute frem til han gikk av med pensjon i 1989.

Guillemin og Andrew V. Schally oppdaget TRH og GnRH i hvert sitt laboratorium. For dette fikk han nobelprisen i 1977.

Sammen med andre nobelprisvinnere undertegnet Guillemin en petisjon som ba om tillatelse for at en delegasjon fra FN sin Committee on the Rights of the Children skulle besøke et tibetansk barn som ble holdt i husarrest i Kina fra 1995. Barnet var Gendhun Choekyi Nyima som den 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso hadde anvist som den 11. Panchen Lama.

• Nicholas Wade (1981). The Nobel Duel, Anchor Press/Doubleday, Garden City, NY.
• Bruno Latour og Steve Woolgar (1979). Laboratory Life, Sage, Los Angeles, USA.

• (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1977 hos Nobelprize.org
• (en) Roger Guillemin hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1977
• Biografi på Salk Institute sine fakultetssider Arkivert 22. oktober 2012 hos Wayback Machine.