Wiesel ble født i 1924 som den yngste av fem barn. I 1947 begynte han på sin vitenskapelige karriere i Carl Gustaf Bernhards laboratorium ved Karolinska Institutt, hvor han fikk sin medisinske utdannelse i 1954. Han fortsatte med å undervise ved dette instituttets avdeling for fysiologi og jobbet samtidig i den barnepsykiatrisk enheten ved Karolinska Hospital. I 1955 flyttet han til USA for å jobbe ved Johns Hopkins University School of Medicine under forsker Stephen Kuffler.
Wiesel startet et fellesskap om emner oftalmologi, og i 1958 ble han utnevnt til amanuensis. Det samme året møtte han David Hubel, og de begynte på et samarbeid som skulle komme til å vare i over tjue år. I 1959 flyttet Wiesel og Hubel til Harvard University. Han ble en instruktør i farmakologi ved Harvard Medical School, og han begynte på sin 24 år lange karriere ved dette universitetet. Han ble professor i den nye avdelingen for nevrobiologi som ble opprettet i 1968.
I 1983 ble Wiesel ansatt som professor ved fakultetet som var en del av Rockefeller University som leder ved Laboratoriumet for nevrobiologi. Han var også leder for hele universitetet mellom 1991 og 1998.
Siden 2000 har han vært generalsekretær i Human Frontier Science Program, en organisasjon med hovedkvarter i Strasbourg, Frankrike, som støtter et internasjonal og tverrfaglig samarbeid mellom etterforskere i biovitenskap. Wiesel er også en del av det vitenskapelige rådgivende styret i Kinas National Institute of Biological Science som holder til i Beijing, og han er medleder i styret for guvernørene i Okinawa Institute of Science and Technology (OIST). Han er også medlem for styrene i Pew Center i organisasjonen Global Climate Change, Spesialsykehuset for spesielle operasjoner. Han er rådgivende styremedlem i European Brain Research Institute (EBRI).
Wiesel har også vært styreleder i Aaron Diamond AIDS Research Center (1995–2001), president i den internasjonale Brain Research Organization (1998–2004). Han var leder av styret for guvernørene i New York Academy of Sciences (2001–2006), og han var akademiets leder og midlertidige direktør for en kortere periode i 2001 og 2002. I 1978 ble Wiesel og David Hubel ble tildelt Louisa Brutto Horwitz Prize sammen fra Columbia University.
Hubel og Wiesel mottok Nobels fredspris i medisin for 1981 på grunn av deres flittige arbeid angående okulær dominans kolonner på 1960-og 1970-tallet. Ved å hindre kattunger fra å bruke det ene øyet, beviste forskerne at kolonner i den primære visuelle hjernebarken mottar flere innspill fra det andre øyet som tar over områder som normalt ville fått innspill fra det øyet som den ikke kunne bruke. Disse kattungene kunne heller ikke utvikle områder i hjernen som mottok innspill fra begge øyne, en funksjon som trengs for binokulært syn. Hubel og Wiesel sine eksperimenter viste at okulær dominans utvikler seg tidlig i barndommens utvikling. Disse studiene åpnet døren for forståelsen og behandlingen av grå stær og skjeling på barn. De var også viktige i studiet av det kortikale plastisitet.
Wiesel var blant de åtte 2005 mottakere av National Medal of Science. I 2006 ble han tildelt Ramon Y Cajal Gold Medal fra den spanske National Research Council (CSIC – Consejo Superior de Investigaciones Cientificas). I 2007 ble både Wiesel og Hubel tildelt Marshall M. Parks, MD-medaljen fra The Children's Eye Foundation.
Wiesel har arbeidet mye som en global talsmann for menneskerettigheter. Han tjenestegjorde i 10 år (1994–2004) som leder av komiteen for menneskerettigheter ved organisasjonen National Academy of Sciences i USA. Han ble tildelt David Rall Medal fra Institute of Medicine i 2005, i erkjennelse av dette viktige arbeidet med like rettigheter for alle mennesker. Han er en av grunnleggerne av International Human Rights Network av akademier og faglige foreninger, og Wiesel er også en av grunnleggerne av den israelsk-palestinske vitenskapsorganisasjonen, en ikke-statlige nonprofit organisasjon som ble etablert i 2004 for å støtte forskningssamarbeidet mellom forskere fra både Israel og Palestina.
I 2001 ble Wiesel nominert til en posisjon på et rådgivende panel i National Institutes of Health å gi råd om å bistå forskning i utviklingsland. Republikaneren Tommy Thompson, som på denne tiden var ansatt som Secretary of Health and Human Services, avviste Wiesel og hans nominasjon. I tillegg til Wiesel, avviste Thompsons kontor ytterligere 18 av totalt 26 nominasjoner og han betegnet dem alle som «vitenskapelige lettvektere» med «liten eller ingen vitenskapelig troverdighet overhodet».
Da Weisels navn ble avvist, fortalte en tjenestemann fra Tommy Thompsons kontor at grunnen til avvisningen var at Wiesel hadde «signert for mange helsides artikler og bre i avisen The New York Times som hadde vært alt for kritisk til president George W. Bush." Denne hendelsen ble sitert av advokatvirksomheten Union of Concerned Scientists som del av en av deres rapporter med deres påstander om misbruk av vitenskapen under president George W. Bush og hans administrasjon.
Referanser
^Encyclopædia Britannica Online, oppført som Torsten Nils Wiesel, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Torsten-Nils-Wiesel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
^Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016472, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
