Transeuropeiske nett (TEN) er et overordnet politikkområde i EU, med rettslig grunnlag i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte artikkel 170-172. Formålet er å skape en moderne og effektiv infrastruktur, som skal forbinde de europeiske regionene og nasjonale nett. TEN anses avgjørende for et velfungerende indre marked i EU og for sysselsettingen, fordi de sørger for fri bevegelighet av varer, personer og tjenester.[1]
Unionen skal bidra til å opprette og utvikle transeuropeiske nett på tre områder:
- Transeuropeiske transportnett (TEN-T), som dekker veitransport og kombinert transport, vannveier og havner samt det europeiske nett for høyhastighetstog. TEN-T ble innlemmet i EØS-avtalen i 2015.[2]
- Transeuropeiske energinett (TEN-E), som dekker elektrisitets- og naturgassektorene. De er med på å opprette det indre marked for energi og bidrar til forsyningssikkerhet.
- Transeuropeiske telekommunikasjonsnett (eTEN), som har som formål å gjennomføre transeuropeiske e-tjenester i offentlighetens interesse: e-læring, e-forvaltning osv.
I januar 2014 ble Connecting Europe Facility (CEF) lansert, som er et fond for perioden 2014-2020. CEF, som har et budsjett på 33 milliarder euro, har som formål å stimulere investeringer i TEN og skaffe midler fra både private og offentlige sektorer.[1][3]
Referanser
Autoritetsdata
