Namdalen (sørsamisk: Nååmesjevuemie) er en dal og et distrikt i landsdelen Trøndelag i Norge. I snever forstand utgjør Namdalen nedbørsfeltet til det 200 km lange vassdraget Namsen. Namdalen henviser ellers til et distrikt som utgjør den nordlige delen av Trøndelag fylke, et område på til sammen 11 860 km². Namdalen grenser til Inntrøndelag, Fosen, Helgeland og Jämtland.
Namdalens eldste historie er beskrevet i boka Namdalens historie til år 1600 av Jørn Sandnes og utgitt av Namdal Historielag i 1965. Per R. Christiansen skrev boka Namdalens historie 1600-1837 med samme utgiver. Arbeid med ei ny bok for tida etter 1837 er igangsatt av historielaget.
I 1838 ble Namdalen inndelt i kommunene Fosnes, Kolvereid, Nærøy, Sævik, Overhalla og Grong. I 1845 ble Namsos utskilt fra Sævik (som endret navn til Vemundvik i 1865). I 1860 ble Leka utskilt fra Kolvereid. I 1869 ble Vikna utskilt fra Nærøy. I 1871 ble Flatanger utskilt fra Fosnes. I 1886 ble Foldereid utskilt fra Kolvereid. I 1891 ble Klinga utskilt fra Vemundvik. I 1900 ble Høylandet utskilt fra Grong. I 1908 ble Gravvik utskilt fra Leka. I 1912 ble Otterøy utskilt fra Fosnes. I 1874 ble Lierne utskilt fra Snåsa og administrativt innlemmet i Namdalen. I 1915 ble Lierne delt i Nordli og Sørli herreder. I 1923 ble Harran, Namsskogan og Røyrvik utskilt fra Grong. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
I 1964 ble Foldereid delt mellom Høylandet og Nærøy kommuner, og Otterøy delt mellom Namdalseid og Namsos. Gravvik og Kolvereid ble innlemmet i Nærøy. Harran ble innlemmet i Grong. Klinga og Vemundvik ble innlemmet i Namsos. Nordli og Sørli ble slått sammen igjen til Lierne kommune.