Haraldshaugen i Haugesund, reist i 1872 som nasjonalmonument over rikssamlingen av Norge, som ble fullført ved slaget i Hafrsfjord i 872. Haraldshaugen er stedet der det antas at Harald Hårfagre ble gravlagt.Kobberet som ble brukt til Frihetsgudinnen i New York kom fra Vigsnes Kobberverk på Karmøy. Her en lokal kopi i miniatyr på Visnes.Haugesund er den største byen på Haugalandet.Utsira er Norges minste kommune.Avaldsnes kirke er en steinkirke fra middelalderen som ligger ved den gamle kongsgården Avaldsnes på Karmøy.
Haugalandet er et distrikt og en halvøy i Rogaland fylke. Haugalandet har omkring 100 000 innbyggere per 2020.
Resten av halvøya og øyene sør og vest for denne utgjør distriktet Haugaland, med til sammen 100 317 innbyggere[1] og et areal på 1 402 km²[2] fordelt på de seks kommunene Bokn, Haugesund, Karmøy, Tysvær, Utsira og Vindafjord. Vindafjord omfatter fra 2006 også Ølen, som til 2002 var en kommune tilhørende Sunnhordland.
Regionsenteret på Haugalandet er byen Haugesund. På indre Haugalandet er det et mindre regionsenter i Ølen, med de fleste sentrumsfunksjonene. De andre byene i området er Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn som alle ligger i Karmøy kommune.
Haugalandet omfatter også Sveio og Etne kommune og kommunene "innenfor", som bruker Haugesund som regionssenter.
Om navnet
Haugalandet har tradisjonelt vært regnet som en del av Ryfylke, men den betegnelsen brukes nå bare om områdene lenger østover. Ordet Haugalandet ble antagelig oppfunnet av Ivar Aasen i diktet «Haraldshaugen». Aasen skrev diktet etter å ha besøkt Haraldshaugen, og det ble først publisert i Folkevennen (1853).[3]
Navnet ble mye brukt fra omkring 1900, særlig av de motkulturelle mål-, avholds- og arbeiderbevegelsene. Det var vanlig å føye til en r: Haugarlandet. Borgerskapet i Haugesund foretrakk Haugesund halvø. Aasen hadde ikke brukt r, og den gikk etter hvert ut av bruk. Fra 1970-årene er Haugalandet også blitt brukt i offentlig forvaltning.[3]
I 1838 ble området inndelt i kommunene Skjold, Nedstrand, Avaldsnes, Torvastad, Skudenes og Vikedal. Fra Skjold ble Tysvær utskilt i 1849, og Vats i 1891. Fra Nedstrand ble Sjernarøy utskilt i 1868. Fra Torvastad ble Haugesund utskilt i 1854, Skåre i 1881 og Utsira i 1924. Fra Skudenes ble Bokn utskilt i 1849, Skudeneshavn i 1857 og Åkra i 1892. Fra Avaldsnes ble Kopervik utskilt i 1866 og Stangaland i 1908. Fra Vikedal ble Imsland og Sandeid utskilt i 1922. I 1958 ble Skåre innlemmet i Haugesund. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
I 1965 ble Avaldsnes, Kopervik, Skudenes, Skudeneshavn, Stangaland, Torvastad og Åkra slått sammen til Karmøy kommune. Deler av Avaldsnes ble innlemmet i Tysvær kommune, sammen med deler av Skjold og hele Nedstrand. Resten av Skjold ble slått sammen med Imsland, Sandeid, Vats og Vikedal til Vindafjord kommune. I 2002 ble Ølen kommune (se Sunnhordland) overført fra Hordaland til Rogaland, og i 2006 ble Ølen innlemmet i Vindafjord. Sjernarøy ble innlemmet i Finnøy kommune (se Ryfylke) i 1965.
Haugesund fikk bystatus først som ladested i 1854 og ble oppgradert til kjøpstad i 1866. Skudeneshavn ble ladested i 1857 og Kopervik i 1866, men begge mistet bystatusen i 1965 og fikk bystatus på nytt av kommunen i 1996. Åkrehamn fikk bystatus av kommunen i 1996.
