Innlandet er et norsk fylke som ble opprettet 1. januar 2020. Fylket tilsvarer i hovedsak den regionen som i de gamle kongesagaene fra middelalderen ble omtalt som Opplandene eller Opplanda. Regionen fikk status som eget amt under navnet Oplandenes amt i 1757, da det ble skilt ut fra Akershus stiftamt. Oplandenes amt ble i 1781 delt i Kristians amt og Hedemarkens amt, også kalt Vestre og Østre Oplandenes amter. I 1919 skiftet disse navn til Oppland og Hedmark fylker og i 2020 ble de igjen slått sammen til Innlandet fylke, med unntak av to kommuner.[3] Innlandet ble Norges største fylke i landareal i 2024, etter at Troms og Finnmark fylke ble oppløst.
Mjøsa er (med sine 369,48 km²) Norges største innsjø, og ligger sentralt i den sørlige enden av Innlandet. Rundt Mjøsa ligger byene Brumunddal, Gjøvik, Moelv, Hamar og Lillehammer, som også omtales som Mjøsbyene og Mjøsbyregionen. Om lag halvparten av fylkets befolkning bor i kommunene rundt Mjøsa. Innlandet huser også Norges høyeste fjell, den 2468,8 meter høye Galdhøpiggen, på Jotunheimplatået. Norges lengste elv, Glomma, renner gjennom fylket.
Innlandet har en stor jord- og skogbruksbasert sektor. Om lag 20 prosent av jordbruksproduksjonen i Norge skjer i Innlandet[5], og rundt 40 prosent av all hogst.[6][7]
Skogstjerne er Innlandets fylkesblomst. Dette ble vedtatt av fylkestinget 18. juni 2020. Skogstjernen finnes i hele Innlandet, helt opp til 1600 meter over havet i Lom i Gudbrandsdalen. Blomsten kan ha opptil ni kronblader. Fylkesblomsten symboliserer at Innlandet er et grønt skogfylke.[8]
Fylkesvåpenet til Innlandet ble vedtatt 24. oktober 2018.
Foto: Innlandet fylke (21. april 2019)
Fylkesvåpenet til Innlandet ble vedtatt 24. oktober 2018 og symboliserer fylkets rikdom på fjell og vann.[9]
Arbeidet med fylkesvåpenet startet i mars 2018, da politikerne inviterte befolkningen til å være med på utformingen. Til sammen kom det inn 162 forslag, hvorav fire ble valgt som grunnlaget for utvelgelsen. De fire forslagene fra innbyggerkonkurransen ble tegnet av:[9]
Juryen innstilte 20. september 2018 på forslaget «Kommunikasjon og knutepunkt». Patentstyret hadde også godkjent våpenskjoldet. Det ble enstemmig vedtatt som fylkesvåpen i begge fylkestingene 24. oktober 2018.[9]
På grønn bunn, tre linjer i sølv (hvitt) som peker opp og fram, forankret i Innlandets historie og framtid som knutepunkt. Motivet viser naturressursene som står sterkt i Innlandet, med vann, fjell og tretopper. Innlandsknuten symboliserer også by og land.
Det kom også kritikk mot det nye fylkesvåpenet. Museumsmannen og sivilarkitektenLars Roede (f. 1944) betegnet det som en «amatørmessig logo»; i et intervju med Aftenposten sa han 11. januar 2020 at fylkesvåpenet «bryter med kravene til god heraldikk» og ville blitt avvist av heraldisk sakkyndige i Riksarkivet.[13]
Området tilsvarer også Oplandenes amt som ble opprettet i 1757. På det daværende tidspunkt ble amtet utskilt fra Akershus stiftamt og var underlagt dette hovedamtet.
Den 1. januar 1919 skiftet disse amtene navn og ble til henholdsvis Oppland og Hedmarkfylker. Dette ble gjort med hjemmel i Lov om forandring av rikets inddelingsnavn av 14. august 1918.[14] Den gamle benevnelsen amt, som hadde vært i bruk i Danmark-Norge og deretter Norge siden 1662, ble da erstattet av benevnelsen fylke (fra norrøntfylki, «folk»).
Som en del av regionreformen, foreslo regjeringspartiene i Erna Solbergs regjering den 21. februar 2017 at Hedmark og Oppland skulle slå seg sammen til ett fylke.[15] Regionreformen ble vedtatt av Stortinget den 8. juni 2017.
Den 20. desember 2017 foreslo forhandlingsutvalget i Oppland og Hedmark fylkeskommune at navnet på det nye sammenslåtte fylket blir Innlandet.[16] Det var ikke udelt begeistring for navnevalget, idet noen hadde foretrukket det gamle navnet Opplandene fra middelalderen.[a]
Sammenslåingen ble formelt besluttet av de to fylkestingene i Hedmark og Oppland 15. januar 2018. Det ble også bestemt at fylkestinget i Innlandet får 57 representanter, mot 70 i de gamle fylkestingene (37 i Oppland og 33 i Hedmark).[17]Even Aleksander Hagen (f. 1988) ble på det konstituerende møtet valgt til leder av fellesnemnda for sammenslåinga av fylkeskommunene i Oppland og Hedmark.[18] Han ble senere også Innlandets første fylkesordfører.
Nye Innlandet fylkeskommune ble en realitet fra 1. januar 2020.[19] Hovedsetet for administrativ og politisk ledelse for den nye fylkeskommunen er lagt til Hamar, men det er fortsatt flere fylkeskommunale funksjoner i Lillehammer.[20]
Statsforvalteren til det nye sammenslåtte fylket Innlandet er lokalisert i Lillehammer.[21] Tidligere justisministerKnut Storberget (f. 1964) ble utnevnt til fylkesmann i Innlandet. Den 1. januar 2021 fikk embetet navnet statsforvalter.[22]
Hurdalsplattformen av 13. oktober 2021 åpnet for at sammenslåtte fylker kan oppløses dersom de selv ønsker det. Den 8. desember 2021 gikk fylkestinget inn for å legge saken ut for rådgivende folkeavstemning før det ble tatt stilling til spørsmålet. Utsettelsesforslaget ble vedtatt med 29 mot 28 stemmer.[23]
En heldigital folkeavstemning ble avholdt i perioden 10.–17. februar 2022 med en valgdeltakelsen på 46,72 prosent. 50,75 prosent ville tilbake til Hedmark og Oppland, mens 48,19 prosent ville beholde Innlandet.[24]
Fylkestinget gikk i sitt møte 23. februar 2022 inn for å beholde Innlandet fremfor å gjenopplive Hedmark og Oppland.[25]
Politikk
Fylkeskommunen styres etter formannskapsmodellen. Fylkestinget har 57 representanter.
Innlandet fylkeskommune vedtok i 2019 å følge nærskoleprinsippet basert på søkerens folkeregistrerte postnummer. Elevene styres til nærmeste skole med ønsket utdanningsprogram, eller til de nærmeste skolene så lenge differansen i reisetid ikke utgjør mer enn 10 minutter. Det er imidlertid gjort unntak for søkere fra Lillehammer og Gausdal, slik at det er mulig å søke på alle skolene i regionen selv om differansen i reisetid overstiger 10 minutter, av rekrutteringshensyn.[32]
Landbruk
Typisk gårdslandskap med kornåkre i Østre Toten og resten av Mjøsregionen.Utsikt over Sør-Fron i Midt-Gudbrandsdalen. Merk den grønne fargen på gressåkrene.Fjellbygdgårder i Os i Nord-Østerdalen.
Landbruket spiller en sentral rolle i økonomien i Innlandet. Jord- og skogbruket bidro til sammen nærmere 4% til den totale verdiskapningen i fylket i 2021[33], hvilket var den høyeste prosentandelen blant fylkene i Norge på dette tidspunktet. I 4. kvartal i 2023 var 6 547 sysselsatt innen jordbruksnæringen[34], som utgjør rundt 3,5% av det totale antallet sysselsatte i fylket.
Ringsaker er Innlandets største landbrukskommune, og flere av fylkets kommuner ligger på topp i landet i kontekst av samlet jordbruksareal. Totalt areal i drift i Ringsaker er cirka 190 000 dekar, som gjør kommunen til den nest største i landet etter Indre Østfold kommune.[35] Ringsaker er også den fjerde største korndyrkingskommunen i landet, og blant de kommunene med flest husdyr.[36] I tillegg er Østre Toten blant Norges 10 største landbrukskommuner etter areal.
I de sentrale områdene rundt Mjøsa og i Glåmdalen utgjør korndyrking en vesentlig del av landbruket.[35] I resten av Innlandet består landbruket nærmest utelukkende av husdyrhold.[35]Storfe er den desidert største gruppen blant husdyrene, men også sau og geit er relativt vanlig på spesielt gårder i fjellbygdene.[36]Svin er utbredt i enkelte områder, blant annet i Øyer, Skjåk og Solør, samt på Hedmarken. Fjørfehold er vanligst rundt Mjøsa.
Oversikten nedenfor viser samlet jordbruksareal og andelen som blir brukt til korndyrking blant regionene i Innlandet og Østlandet som helhet (inklusivt Innlandet) per 2022.[35]
^Museumsmannen og sivilarkitektenLars Roede uttalte f.eks. den 11. januar 2020 at «det er ubegripelig at de som fant på navnet Innlandet, ikke leste historien og så at de heller burde gjenopplive navnet Opplandene, kjent helt fra middelalderen. Det omfattet Østlandet nord og øst for Oslofjorden: Hadeland, Toten, Hedemarken, Solør og Romerike.».[13]
.jpg)
